"Curate experiences. Curate experiences."

Joakim Vars Nilsen

(Source: twitter.com)

"The future has got very little to do with the increasingly niche industry of advertising and more and more to do with the digitization of our culture and economy."

Helge Tennø

(Source: 180360720.no)

Gi-bort-kultur [NORWEGIAN]

I wrote this post while working with Fribi at Jimmy Royal, october 2011. It deals with collaborative consumption, changing trends in sharing culture and technology’s pivotal role in these changes. 

Delingskulturen er her og det forandrer måten vi forholder oss til menneskene rundt oss og tingene vi omgir oss med.

Økonomen Tim Jackson er kjent for blant annet å ha sagt «We spend money we don’t have on things we don’t need to create impressions that don’t last on people we don’t care about.»

Dette er kanskje tildels sant. Vi tilhører et forbrukersamfunn, men det å bytte og gi bort er fortsatt en del av oss.

Allerede i 1948, i Zürich, blir Selbstfahrergenossenschaft bildelingsprogram for første gang presentert som en del av et boligprosjekt. Og det tar altså nesten 70 år, flere generasjoner og en milliard privatbiler før man kanskje kan si at tanken begynner å modnes. Men: I dag er Zipcar i USA verdens største bilkollektiv, med 6 000 biler i 67 byer i USA, Canada og Storbritannia. 275 000 sjåfører ser altså verdien av å slippe kostnadene og vedlikeholdet ved å eie egen bil.

Assistenten til Carrie i «Sex og singelliv» leier luksusveskene sine. I Oslo og i mange andre byer er bysyklene knallsuksesser og grunn til at flere sparer transportugiftene sine.

Colette Henry, skribent og strategisk planner i DDFH&B, kaller dette forbigående eierskap — transient ownership — og skriver om temaet i en artikkel for Contagious Magazine. «Forbigående eierskap», sier hun, «gir oss muligheten til å skaffe og bruke mer enn vi vanligvis har råd til, uten forpliktelsene og kostnadene som finnes ved å eie fullstendig. Det er en trend som er i ferd med å bli en betydelig kraft og som svarer på noen av de store utfordringene i vår tid: det å minske søppel og utslipp, samtidig som det gjør mulig hyppige endringer i forbrukeradferd og nye, plutselige behov.»

We spend money we don’t have on things we don’t need to create impressions that don’t last on people we don’t care about.
— Tim Jackson 

En annen fremtredende og engasjert personlighet som er opptatt av dette temaet, er Rachel Botsman, som konsulterer og foreleser om deling og hvordan det vil forandre måten vi lever på. Hun er blant annet forfatteren av den innflytelsesrike boken What’s Mine is Yours: The Rise of Collaborative Consumption og direktør i Collaborative Lab, et konsulentselskap som fokuserer på nettopp deling i forbrukskultur.  «Vi står ovenfor en revolusjon i måten vi tenker på eierskap», sier hun. Og ikke fordi dette er noen ny tanke: Vi har, som hun sier, «lenge hatt biblioteker og fellesvaskerier — men endelig gjør ny teknologi mulig en deling som er friksjonsløs, enkel og kul.»

We are facing a revolution in the way we think about ownership.
— Rachel Botsman 

I det store bildet utgjør en endret forbrukskultur enorme søppelberg og milliarder av kroner spart, men i det daglige er kjøp og kast små avgjørelser som tas relativt ubevisst og ofte. Valgene styres av enkelhet og komfort, og hva som er den mest givende løsningen i øyeblikket. Og det er avgjørelser som tas i farten. Det er derfor vi tror Rachel har rett når hun sier at det koker ned til enkelhet: vi tror et gi-bort-torg først blir ordentlig interessant når det er med deg hele tiden. Det er først nå at det går an å lage løsninger som åpner for denne måten å tenke på, og som kan gjøres enkle nok til at det kan bli en vane. Internett og nye smarttelefoner gjør at vi endelig har plattformene vi trenger for å effektivt se oss om etter nye eiere til tingene våre.

Som designere, kommunikatører og teknologer, vet vi at ny teknologi og gode designløsninger kan være noen av de viktigste driverne til adferdsendring. Vi tror også at mennesker er gode og at nye sosiale fenomener og gavmildhet kan blomstre dersom de riktige verktøyene blir gjort enkle, morsomme og tilgjengelige nok. Og det er det eksperimentet Fribi egentlig handler om.

I tillegg til at det har vært fantastisk gøy å lage, selvfølgelig.

Det har blitt gitt bort spaserturer, klemmer, lykkeønskninger, pinnedyr og klesskap så langt. Det har blitt gitt bort en garasje. Det er utrolig spennnende og gøy å se at det ikke bare er materielle goder som gis bort, men at Fribi kan ha potensiale til å formidle tjenester og gavmildhet i sin aller videste forstand.

Vi er både stolte og ydmyke over mottakelsen så langt. Tusen takk for det. Og værsågod.

***

• Forbigående eierskap
  Colette Henry skriver engasjerende om forbigående eierskap i Contagious Magazine.
• «Delingsrevolusjon og peer-to-peer-markeder»
  Rachel Botsman holdt et sterkt foredrag om temaene på konferansen HP Tech@Work i 2011.
• What’s Mine is Yours: The Rise of Collaborative Consumption
  Boken anbefales og kan kjøpes på Amazon.
• Time Magazine: 10 Ideas that will change the world
  Kollaborativt eierskap er blant ideene som trekkes fram i denne artikkelen.
• Bysyklene er suksesser i flere byer enn Oslo
  Dublin var blant de første som introduserte dem, til stor suksess.
• Bildeling er på full fart inn etter samme modell
  – Privatbiler er dyre, og folk bruker dem mindre og mindre i byene, hevder Annick Lepetit, leder for samferdselsetaten i Paris. Autolib inntar frankrike, og elbilene som nå er plassert ut i Paris, er til låns for alle etter bysykkelmodellen.

Thoughts on relevance and precision sharing in social networks

The internet and social networks connect us in fascinating new ways. We all agree on this. Opinions, suggestions or questions can be broadcast to hundreds and thousands simultaneously. This is a good thing — it democratizes the world and it lets good ideas, memes, great content and opinions spread.

However: We are currently sharing with shotguns. Social networks like Twitter and Facebook encourages shouting and sharing to everyone, as if all the people in your life — your colleagues, aunts, former classmates or random internet followers — have anything in common. For the most part, this creates noise and an excessive amout of updates on everyone’s newsfeed. This in turn, makes valuable information or images drown.

As our friend and following-lists are growing, our social networks are filling up with noise and content that does not matter to us.

How can we solve this? Can we choose sniper-rifles instead? Is is possible to envision a system of sharing, where everyone has a newsfeed filled with relevant and interesting content, curated by their friends and extended virtual network? I think it is.

What do you really care about when you friend or follow someone? On Facebook, it might be the actual content of their lives. (On a sidenote, we see that Path have already started adressing the information overload in social.) On Twitter, it might be because of people’s interesting articles, videos or opinions. Fair enough. But everyone is not interesting all of the time. And if you’re interested in graphic design you’ll need to subscribe to a lot of people before your Twitter feed gives you any real insight into graphic design as a topic. Which in turn also means lots of unrelated noise.

So what if we could break it down to topics? Wouldn’t it be cool if you could connect to people through common interests instead? It would be a new way to spread things online — not to everyone at once but to people who really care.

These are thoughts we started out with when we started building Kontribit. A fundamental choice we made was making the users share in relation to specific topics, not from their persona directly.

We have envisioned and built Kontribit as a combined personal-and-group archive/bookmarker and social network. When each user collect stuff they like into different topics, they’re also sharing that content to other users on the network.

Each user can collect great content from the internet by themselves or in small groups with like-minded individuals. While they collect content they love, they are also doing the heavy-lifting of organizing all of the content. Other users can follow collections on topics that they find interesting, and are in fact outsourcing their surfing to other users that they trust to find quality.

We believe that content is best shared between small groups of people with similar interests who curate for each other or the world.

The result is an always relevant newsfeed, collected by people you trust in their respective fields.